SEXTI PROPERTI ELEGIARUM LIBER PRIMUS

Boek 1 van de Elegieën van Sextus Propertius

I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XII, XIII, XIV, XV, XVI, XVII, XVIII, XIX, XX, XXI, XXII

Tekstbezorging, werkvertaling en commentaar van Kox Kollum.



I

Cynthia prima suis miserum me cepit ocellis,
   contactum nullis ante cupidinibus.
Tum mihi constantis deiecit lumina fastus
   et caput impositis pressit Amor pedibus,
donec me docuit castas odisse puellas                        5
   improbus, et nullo vivere consilio.
Et mihi iam toto furor hic non deficit anno,
   cum tamen adversos cogor habere deos.

Milanion nullos fugiendo, Tulle, labores
   saevitiam durae contudit Iasidos.                           10
Nam modo Partheniis amens errabat in antris,
   ibat et hirsutas ille videre feras;
ille etiam Hylaei percussus vulnere rami
   saucius Arcadiis rupibus ingemuit.
Ergo velocem potuit domuisse puellam:                     15
   tantum in amore preces et bene facta valent.
In me tardus Amor non ullas cogitat artis,
   nec meminit notas, ut prius, ire vias.

At vos, deductae quibus est fallacia lunae
   et labor in magicis sacra piare focis,                        20 
en agedum dominae mentem convertite nostrae,
   et facite illa meo palleat ore magis!
Tunc ego crediderim vobis et sidera et amnis
   posse Cytinaeis ducere carminibus.

Et vos, qui sero lapsum revocatis, amici,                    25
   quaerite non sani pectoris auxilia.
Fortiter et ferrum saevos patiemur et ignis,
   sit modo libertas quae velit ira loqui.
Ferte per extremas gentis et ferte per undas,
   qua non ulla meum femina norit iter.                       30

Vos remanete, quibus facili deus annuit aure,
   sitis et in tuto semper amore pares.
In me nostra Venus noctes exercet amaras,
   et nullo vacuus tempore defit Amor.
Hoc, moneo, vitate malum: sua quemque moretur       35
   cura, neque assueto mutet amore locum.
Quod si quis monitis tardas adverterit auris,
   heu referet quanto verba dolore mea!


Werkvertaling:

Cynthia greep mij ongelukkige als eerste met haar ogen,
(mij,) die tevoren door geen begeerten was geraakt.
Toen deed zij mij de ogen van mijn standvastige kieskeurigheid neerslaan
en Amor/de liefde drukte op mijn hoofd door zijn voeten erop te zetten,
totdat hij me leerde een hekel te hebben aan nette meisjes ,        5
de schurk, en te leven zonder plan.
En voor mij houdt deze waanzin al een heel jaar niet op,
terwijl ik toch gedwongen word de goden tegen te hebben.

Door geen inspanningen te ontvluchten, Tullus,
sloeg Milanion de woestheid van de harde Iasis stuk.                      10
Want nu eens dwaalde hij krankzinnig over de rotsen van Parthenius,
en hij ging ook ruigharige wilde dieren zien;
zelfs geslagen door een wond van de knuppel van Hylaeus
jammerde hij gewond op de Arcadische klippen.
Dus hij kon het snelle meisje bedwingen:                                    15
zo sterk zijn gebeden en goede daden in de liefde.
Voor mij bedenkt de trage Amor/liefde geen enkel kunststuk,
en hij denkt er niet aan bekende wegen zoals vroeger te gaan.

Maar jullie, die de toverkunst bezitten de maan omlaag te trekken
en de taak om heilige rites te verzoenen in magische vuren,         20
vooruit, verander de gedachten van mijn gebiedster,
en maak, dat haar gezicht bleker is dan het mijne!
Dan kan ik jullie geloven, dat jullie sterren en rivieren
kunnen leiden met gezangen uit Cytina.

En jullie, vrienden, die te laat een gevallene overeind proberen te helpen,  25
zoeken hulp voor een ziek hart. (of: zoek hulp: imperativus)
Dapper zullen wij ijzer en woeste vuren verdragen,
als er maar de vrijheid is te zeggen wat de woede wil (zeggen).
Breng me door de verste volkeren en breng me door wateren,
waar geen enkele vrouw mijn weg kent.                                       30

Jullie moeten blijven, voor wie de god met een makkelijk oor 'ja' heeft geknikt,
en mogen jullie in altijd veilige liefde een paar zijn.
Voor mij brengt mijn Venus/liefde bittere nachten,
en geen enkel moment houdt Amor/mijn liefde op en is weg.
Vermijd deze ellende, raad ik aan: laat ieder blijven bij die, om wie hij geeft,  35
en laat een liefde waaraan je gewend bent geraakt niet van plaats veranderen.
Maar als iemand te laat zijn oren heeft gericht op mijn waarschuwingen,
ach, met hoe groot verdriet zal hij zich mijn woorden later herinneren!


Commentaar:

Om de inhoud en structuur van het gedicht overzichtelijker weer te geven, heeft Kox in zijn werkvertaling af en toe een regel wit gelaten. De gedachten ontwikkelen zich als volgt:
r. 1-8: De liefde voor Cynthia maakt me kapot.
r. 9-18: Mythologische parallel: Tussen Milanion en Atalante kwam het goed; dat zit er voor mij niet in.
r. 19-30: Help mij, tovenaressen en vrienden!
r. 31-38: Mijn advies: Kies voor een rustige duurzame liefde!

r. 1: Cynthia: Wie was Cynthia? Kox ziet een aantal mogelijkheden: Of zij is een geheel fictieve persoon, of in haar persoon beschrijft Propertius dingen die tussen hem en zijn vriendinnen gebeurd zijn, of Propertius beschrijft dingen die hij persoonlijk heeft meegemaakt en voegt daar fictieve elementen aan toe, of Cynthia heeft echt bestaan. Wie dan achter het pseudoniem schuilgaat weten we niet. In ieder geval is het waarschijnlijk niet ene Hostia, zoals Apuleius in zijn Apologia beweert. (Zie Boek III, gedicht nummer 20) Zij was een meretrix, een courtisane. Denk bij de relatie van Propertius en Cynthia niet aan een brave burgerlijke verhouding! En bedenk ook, dat de 'ik' in de gedichten net als Cynthia een gedichte persoon is: in hoeverre Propertius en deze dichterlijke 'ik' samenvallen is moeilijk uit te maken.
r. 7: De Loeb-editie leest in plaats van Et mihi: Ei mihi, coniectuur van Rossberg.
r. 9: Tulle: vocativus: het gedicht richt zich tot en is dus opgedragen aan een vriend Tullus. De gedichten VI, XIV en XXII zijn ook gericht aan Tullus. Hij was de neef van Lucius Volcacius Tullus, die consul was in 33 voor Chr. en proconsul van Asia in 30-29 voor Chr.
r. 9 en volgende: Iasis = Atalanta, de dochter van Iasus of Iasius. Zij was als kind te vondeling gelegd op de berg Parthenius en gevonden en gevoed door een berin. Eenmaal volwassen, leefde zij als jageres in de heuvels van Arcadia, waar de centaurs Hylaeus en Rhoeteus haar eens probeerden te molesteren. Zij kon heel snel hardlopen.
[In een andere versie van het verhaal van Atalante daagde zij de mannen die met haar wilden trouwen uit voor een hardloopwedstrijd. Milanion (volgens anderen Hippomenes) versloeg haar door een list: hij bezat drie gouden appels, die hij tijdens de race een voor een op de grond liet vallen. Atalante stopte telkens met hardlopen om de appels op te rapen, en zo werd zij verslagen.]
r. 11: modo, 'nu eens' wordt normaliter opgevangen door modo, 'dan weer', of door tum of rursus. Hier: ... ibat et ... ille etiam ...
r. 11: antris: antrum betekent meestal 'grot', maar in een grot kun je niet errare; hier betekent het kennelijk rotsige kloof; denk aan een dal met steil oprijzende wanden.
r. 13: rami: ramus betekent doorgaans 'tak', maar hier wordt er mee geslagen.
r. 15: domuisse: infinitivus van het perfectum: gebruikt omwille van het metrum, qua betekenis gelijkwaardig met de inf. praes.
r. 16: Goold (Loeb) leest fides in plaats van preces, een coniectuur van Fontein. Het argument is, dat er geen sprake is van preces in de tekst tot nu toe, wel van bene facta, en dat fides goed de inzet van Milanion beschrijft. Kox: Misschien is uit het woord ingemuit wel iets te halen, dat preces aankondigt.
r. 17: artis: i-stammen hebben de acc. plur. op -is; artis = artes. (Zo ook r. 23: amnis = amnes; r. 27: ignis = ignes; r. 29: gentis = gentes; r. 37: auris = aures.)
r. 17: tardus Amor: Goold vertaalt tardus met dull-witted, sloom of dommig; niet zo gek, want Amor kan hier geen slimme trucs bedenken. Het woord kan ook te laat betekenen, maar dat past hier niet goed; Kox denkt aan traag in de zin van 'dat schiet niet op, wat duurt dat lang'.
r. 24: Cytinaeis: Cytina was een stad in Thessalia: de heksen van Thessalia waren beroemd in de oudheid. De handschriften hebben andere, onbegrijpelijke woorden; Cytinaeis is een coniectuur van Hertzberg. Een andere coniectuur is Cytaeines: Griekse genitivus van Cytaeine: scandeert als  v _ _ _ ; Cytaeine = Medea, beroemde tovenares; het woord zou gevormd kunnen zijn naar de plaats Cytaea, in Kolchis.
r. 32: sitis: Kox heeft sitis opgevat en vertaald als een optativus; van der Paardt, hieronder, vat de coniunctivus op als een potentialis. Kan ook. Een adhortativus is ook niet gek (Goold: and be ever paired in a safe love).
r. 36: Goold leest torum in plaats van locum, een coniectuur van Otto. Betekenis: Verander niet van bed, als de liefde gewoon is geworden. Leuk! Is ook een stuk simpeler te begrijpen dan locum. Maar hoe komt het handschrift dan aan locum?


Metriek:
Elegisch distichon = dactylische hexameter + pentameter:
_ v v| _ v v | _ v v | _ v v | _ v v | _ x ||
_ v v | _ v v | _ | _ v v | _ v v | x ||

Leg bij hardop lezen de klemtoon op de vetgedrukte klinkers!

Cynthia prima suis miserum me cepit ocellis,
 _    v v|_   v  v|_    v  v| _    _ | _  v v |_ x ||
   contactum nullis ante cupidinibus.
     _   _ | _   _ | _| _  v v|_ vv | x||
Tum mihi constantis deiecit lumina fastus
   et caput impositis pressit Amor pedibus,
donec me docuit castas odisse puellas                        5
   improbus, et nullo vivere consilio.
Et mihi iam toto furor hic non deficit anno,
   cum tamen adversos cogor habere deos.
Milanion nullos fugiendo, Tulle, labores
   saevitiam durae contudit Iasidos.                           10
Nam modo Partheniis amens errabat in antris,
   ibat et hirsutas ille videre feras;
ille_etiam_Hylaei percussus vulnere rami (2 x elisie, aangegeven door _)
   saucius Arcadiis rupibus ingemuit.
Ergo velocem potuit domuisse puellam:                     15
   tantum_in amore preces et bene facta valent. (1x elisie)
In me tardus Amor non ullas cogitat artis,
   nec meminit notas, ut prius, ire vias.
At vos, deductae quibus est fallacia lunae
   et labor in magicis sacra piare focis,                        20 
en agedum dominae mentem convertite nostrae,
   et facite_illa meo palleat ore magis! (elisie)
Tunc ego crediderim vobis et sidera_et amnis (elisie)
   posse Cytinaeis ducere carminibus.
Et vos, qui sero lapsum revocatis, amici,                    25
   quaerite non sani pectoris auxilia.
Fortiter et ferrum saevos patiemur et ignis,
   sit modo libertas quae velit ira loqui.
Ferte per extremas gentis et ferte per undas,
   qua non ulla meum femina norit iter.                       30
Vos remanete, quibus facili deus annuit aure,
   sitis et in tuto semper amore pares.
In me nostra Venus noctes exercet amaras,
   et nullo vacuus tempore defit Amor.
Hoc, moneo, vitate malum: sua quemque moretur       35
   cura, neque_assueto mutet amore locum. (elisie)
Quod si quis monitis tardas adverterit auris,
   heu referet quanto verba dolore mea



Vertaling van Rudi van der Paardt,
gepubliceerd in het tijdschrift Maatstaf, Jaargang 30 (1982) (p. 65-72):

[Propertius] I, 1
Liefde voor Cynthia

De eerste die met ogenspel mij ving was Cynthia;
tevoren had nog nooit begeerte mij geraakt,
maar toen moest ik de hoogmoed van mijn blik verlagen;
mijn hoofd werd onder Amors voeten schier gekraakt,
totdat hij mij geleerd had ingetogen meisjes
te haten - schoft! - en voort te leven zonder lijn.
Echt, deze waanzin duurt nu al een heel jaar door,
hoewel ik weet dat alle goden tegen zijn.
Maar juist door geen labeur te ontwijken sloeg Milanion
de hardheid van de schuwe Atalante stuk.
Want nu eens dwaalde hij dwaas in 't stoere hooggebergte,
probeerde tegen ruige, wilde dieren zijn geluk,
dan lag hij weer terneergeslagen, door Hylaeisch
geweld gewond, te zuchten op een rots.
Zoveel vermogen bij de liefde daden en gebed:
bedwongen werd van deze snelle maagd de trots.
In mijn geval doet Amor niets en lijkt vergeten
de listen die hij vroeger steeds heeft toegepast.
Ach jullie, vrouwen, die de maan omlaag kunt krijgen,
en in het magisch vuur op goede uitslag vlast:
vooruit, wilt toch de houding van mijn lief veranderen
en maakt ook haar 't gezicht van wrange liefde bleek.
Dan zal ik grif geloven dat gezang uit Cytina
veranderen kan de loop van elke ster en beek.
En, jullie, vrienden, die 'n gevallen vriend te laat ophelpt,
zoekt ondersteuning voor een hart zo ongezond.
Wij zullen dapper 't ijzer en woest vuur verdragen,
mits vrijheid is vergund voor 't razen van de mond.
Brengt over golven mij en naar de verste landen,
zodat geen enkele vrouw de weg weet die ik ging.
Wie Amor heeft verleend een luisterend oor, die kunnen
in Rome veilig blijven in vereniging.
In mijn geval maakt Venus nachten lang en bitter,
en nooit is Amor weg, de boog is steeds paraat.
Vermijdt, is mijn advies, dit kwaad en laat een ieder
bij oude hartstocht blijven op vertrouwde plaats.
Maar als iemand, helaas, te laat mijn raad aanhoort,
gewordt hem veel verdriet, geloof mij op mijn woord.




II.

Quid iuvat ornato procedere, vita, capillo
   et tenuis Coa veste movere sinus,
aut quid Orontea crinis perfundere murra,
   teque peregrinis vendere muneribus,
naturaeque decus mercato perdere cultu,                       5
   nec sinere in propriis membra nitere bonis?
Crede mihi, non ulla tua est medicina figurae:
   nudus Amor formae non amat artificem.

Aspice quos summittat humus formosa colores,
   ut veniant hederae sponte sua melius,                       10
surgat et in solis formosius arbutus antris,
   et sciat indocilis currere lympha vias.
Litora nativis *persuadent* picta lapillis,
   et volucres nulla dulcius arte canunt.

Non sic Leucippis succendit Castora Phoebe,                  15
   Pollucem cultu non Hilaira soror;
non, Idae et cupido quondam discordia Phoebo,
   Eueni patriis filia litoribus;
nec Phrygium falso traxit candore maritum
   avecta externis Hippodamia rotis:                              20
sed facies aderat nullis obnoxia gemmis,
   qualis Apelleis est color in tabulis.
Non illis studium vulgo conquirere amantis:
   illis ampla satis forma pudicitia.

Non ego nunc vereor ne sim tibi vilior istis:                    25
   uni si qua placet, culta puella sat est;
cum tibi praesertim Phoebus sua carmina donet
   Aoniamque libens Calliopea lyram,
unica nec desit iucundis gratia verbis,
   omnia quaeque Venus, quaeque Minerva probat.         30
His tu semper eris nostrae gratissima vitae,
   taedia dum miserae sint tibi luxuriae.


Werkvertaling:

Waarom vind je het fijn, mijn leven, met opgemaakt haar uit te gaan
en een jurk van fijne zijde uit Kos om je heen te laten golven,
of waarom je haar te overgieten met myrre van de Orontes
en jezelf te verkopen met artikelen uit het buitenland,
en de schoonheid van de natuur te vernietigen door gekochte opsmuk,
en je ledematen niet te laten stralen in hun eigen voortreffelijkheid?
Geloof mij, jouw verzorging van je uiterlijk is niets waard:
Amor, naakt, houdt niet van de kunstenmaker van schoonheid.

Kijk welke kleuren de prachtige aarde omhoog stuurt,
hoe klimop uit eigen beweging beter opkomt,
en de moerbei mooier oprijst in verlaten bergland,
en water zonder les zich wegen weet te banen.
Stranden met het mozaiek van hun natuursteentjes *overtuigen*,
en vogels zingen aangenamer zonder enige kunst.

Niet zo zette Leucippus' dochter Phoebe Castor in vuur en vlam,
(en) haar zus Hilaira Pollux (ook) niet door opsmuk;
niet (zij), (die) eens de (oorzaak van de) ruzie van Idas en de verlangende Phoebus (was),
de dochter op de oevers van haar vader Euenus;
en niet door valse stralende schoonheid trok zij haar Phrygische echtgenoot,
Hippodamia, weggevoerd op een wagen uit het buitenland;
maar zij hadden een schoonheid, niet van edelstenen afhankelijk,
een kleur, zoals die in de schilderijen van Apelles is.
Zij hadden niet de wil van overal vandaan minnaars bij elkaar te zoeken,
voor hen was kuisheid ruim voldoende schoonheid.

Nu ben ik niet bang, dat ik jou minder waard ben dan die (andere minnaars van je):
(maar) als een meisje aan één man bevalt, is zij voldoende opgesmukt;
vooral omdat Phoebus jou zijn liederen schenkt,
en de Muze Calliopea graag haar Aonische lier,
en een bijzondere charme niet ontbreekt aan jouw aangename woorden, 
(en jij beschikt over) alle dingen die Venus en alle dingen die Minerva goedkeurt.
Hierdoor zul jij altijd mijn leven zeer geliefd zijn,
als je maar schoon genoeg hebt van die ellendige luxeprodukten.


Commentaar:

In dit gedicht adviseert de dichter zijn lief om geen kunstmatige middelen (cosmetica, kleding, sieraden) te gebruiken, maar genoegen te nemen met haar natuurlijke schoonheid. De natuur is mooi zonder fratsen, mythologische heldinnen waren ook mooi zonder flesjes en kettinkjes.
Aan een kant is het gedicht een compliment voor Cynthia's schoonheid, aan de andere kant bekritiseert het haar, omdat zij kennelijk graag aan meer mannen wil bevallen.
r. 3: Orontea ... murra: Orontea is een adiectivum, 'Orontisch'. De Orontes was een rivier in Syria; uit Syria kwamen exclusieve parfums.
r. 7: tua: Camps en Goold lezen in plaats van tua tuae. De betekenis is dan: Er is geen enkel medicina voor jouw uiterlijk, er is geen middel dat jouw schoonheid kan vergroten. Kox heeft moeite met deze interpretatie van het woord medicina.
r. 8: Goold leest formam (> artificem): Amor houdt niet van kunstmatige schoonheid. Een aantrekkelijke coniectuur van Heinsius.
r. 9: formosa: Goold leest non fossa, zonder dat zij (de aarde) bewerkt wordt, een coniectuur van Skutch. Deze woorden passen beter in de kontekst van de tegenstelling tussen natuur en cultuur, maar ja, formosa levert geen onzin op.
r. 11: in solis ... antris: d..w.z. zonder enige verzorging
r. 13:
Litora nativis *persuadent* picta lapillis: de nativis lapillis zijn de schelpen die het strand mooi maken om te zien. persuadent zou zoiets moeten betekenen: mooi maken om te zien, maar dat is toch wel een vreemde betekenis voor het werkwoord. Goold leest praegaudent, een coniectuur van Otto, en vertaalt: Shores are happiest when painted with natural pebbles. Maar de stranden zijn niet blij, ze maken blij. Dus Kox suggereert: delectant. 
r. 15-16: Phoebe en Hilaira waren de dochters van Leucippus,
de legendarische koning van Messenia. Castor en Pollux vochten om hen met de zonen van Aphareus, Lynceus en Idas.
r. 17-18: Euenus had een dochter Marpessa. Idas ging er met haar vandoor, Euenus achtervolgde hen, viel in een rivier (in Aetolia) en verdronk, waarna de rivier naar hem werd genoemd. Later wilde Apollo haar graag en kreeg daar uiteraard ruzie over met Idas. Juppiter liet haar kiezen, en zij koos voor de man, en niet voor de god, omdat hij samen met haar oud zou worden. Verstandig kind!
r. 19-20: Mannen die met Hippodamia wilden trouwen, de dochter van Oenomaus, koning van Elis, moesten met hem een wagenrace houden. Verloren ze, dan werden ze gedood. Pelops, afkomstig uit Phrygia, haalde de monteur van Oenomaus over om sabotage te plegen. De monteur haalde een schroefje uit de wagenas, en tijdens de race verloor de wagen een wiel, waardoor Oenomaus dodelijk verongelukte. Pelops, de winnaar, kreeg Hippodamia - en het koninkrijk: maar avecta in regel 20 suggereert, dat zij weg gingen.
r. 22: Apelleis: adiectivum bij Apelles: Apelles was een beroemde schilder, uit Cos, 4e eeuw voor Christus.
r. 25: sim tibi: aantrekkelijke coniectuur van Wehle: sis tibi: de vertaling wordt dan: dat jij je zelf minder waard vindt dan die (mythische vrouwen)
r. 27: Phoebus: Apollo is de god van de muziek.
r. 28: Aoniam: Aonia = Boeotië, waar de Muzen wonen; hierbij het adiectivum Aonius.
        Calliopea: de Muze van het epos, later: in Propertius' tijd waren de Muzen nog niet zo
                       gespecialiseerd  (zegt Camps).
r. 30: Cynthia heeft alles wat Venus waardeert (schoonheid, seksuele aantrekkingskracht), maar ook alles wat Minerva belangrijk vindt (spinnen, weven, lezen, spreken, verstandig zijn).


Metriek:

Quid iuvat ornato procedere, vita, capillo
   et tenuis Coa veste movere sinus,
aut quid Orontea crinis perfundere murra,
   teque peregrinis vendere muneribus,
naturaeque decus mercato perdere cultu,                       5
   nec sinere_in propriis membra nitere bonis?
Crede mihi, non ulla tua_est medicina figurae:
   nudus Amor formae non amat artificem.
Aspice quos summittat humus formosa colores,
   ut veniant hederae sponte sua melius,                       10
surgat et in solis formosius arbutus antris,
   et sciat indocilis currere lympha vias.
Litora nativis *persuadent* picta lapillis,
   et volucres nulla dulcius arte canunt.
Non sic Leucippis succendit Castora Phoebe,                  15
   Pollucem cultu non Hilaira soror;
non, Idae_et cupido quondam discordia Phoebo,
   Eueni patriis filia litoribus;
nec Phrygium falso traxit candore maritum
   avecta_externis Hippodamia rotis:                              20
sed facies aderat nullis obnoxia gemmis,
   qualis Apelleis est color in tabulis.
Non illis studium vulgo conquirere_amantis:
   illis ampla satis forma pudicitia.
Non ego nunc vereor ne sim tibi vilior istis:                    25
   uni si qua placet, culta puella sat est;
cum tibi praesertim Phoebus sua carmina donet
   Aoniamque libens Calliopea lyram,
unica nec desit iucundis gratia verbis,
   omnia quaeque Venus, quaeque Minerva probat.         30
His tu semper eris nostrae gratissima vitae,
   taedia dum miserae sint tibi luxuriae.



Vertaling van Rudi van der Paardt,
gepubliceerd in het tijdschrift Maatstaf, Jaargang 30 (1982) (p. 65-72):

[Propertius] I, 2
Liever echt dan namaak

Waarom wil jij, mijn schat, met opgestoken haren
en in een doorkijkbloes gaan wandelen over straat?
Waarom smeer jij je vol met mirre uit het oosten
en pronk je met zo'n kostbaar ingevoerd gewaad?
Waarom wil jij natuur vervangen door onechtheid
en gun je het lichaam niet zijn ongekochte glans?
Geloof me, jouw figuur valt heus niet te verbeteren:
de naakte Amor geeft gekunsteldheid geen kans.
Zie welk een kleurenpracht de schone aarde voortbrengt,
klimop gedijt pas goed, als hij de vrijheid heeft;
veel mooier groeit de moerbeiboom bij verre grotten,
het water loopt het best wanneer je 't ruimte geeft.
De kust trekt onze blik door 'n mozaiek van... schelpen;
het vogelkoor klinkt fraai - 't is niet geïnstrueerd!
Juist zonder al die praal won Phoebe 't hart van Castor
en heeft haar zus Hilaira Pollux gecharmeerd.
't Verging Euenus' dochter, Phoebus' keus en Idas',
op 't vaderlijke strand precies op die manier.
Door Pelops weggevoerd is niet Hippodameia
vanwege haar blanketsel - dat deed hem geen zier!
Zoals Apelles glans verleende aan schilderijen,
zo straalde aller schoonheid - zonder edelsteen;
hun minnaars vingen zij heel anders dan temeies,
bij haar voldeed de ingetogenheid alleen.
Bevreesd hoef ík nu niet te zijn dat jij de voorkeur
aan and'ren geeft: door mij ben jij genoeg geëerd.
Vooral daar Phoebus jou de gave gaf te zingen,
en ook de Muze graag je 't lierspel heeft geleerd.
De woorden die je spreekt zijn altijd leuk en geestig,
prestaties lever jij met spinnen en in bed.
Zolang ik leef, blijf jij voor mij hierdoor de liefste,
maar doe dan ook in godsnaam niet gewild koket.



III.

Qualis Thesea iacuit cedente carina
   languida desertis Cnosia litoribus;
qualis et accubuit primo Cepheia somno
   libera iam duris cotibus Andromede;
nec minus assiduis Edonis fessa choreis                      5
   qualis in herboso concidit Apidano;
talis visa mihi mollem spirare quietem
   Cynthia non certis nixa caput manibus,
ebria cum multo traherem vestigia Baccho,
   et quaterent sera nocte facem pueri.                       10

Hanc ego, nondum etiam sensus deperditus omnis
   molliter impresso conor adire toro;
et quamvis duplici correptum ardore iuberent
   hac Amor hac Liber, durus uterque deus,
subiecto leviter positam temptare lacerto                    15
   osculaque admota sumere et arma manu,
non tamen ausus eram dominae turbare quietem,
   expertae metuens iurgia saevitiae;
sed sic intentis haerebam fixus ocellis,
   Argus ut ignotis cornibus Inachidos.                         20

Et modo solvebam nostra de fronte corollas
   ponebamque tuis, Cynthia, temporibus;
et modo gaudebam lapsos formare capillos;
   nunc furtiva cavis poma dabam manibus;
omniaque ingrato largibar munera somno,                   25
   munera de prono saepe voluta sinu;
et quotiens raro duxti suspiria motu,
   obstupui vano credulus auspicio,
ne qua tibi insolitos portarent visa timores,
   neve quis invitam cogeret esse suam:                      30

donec diversas praecurrens luna fenestras,
   luna moraturis sedula luminibus,
compositos levibus radiis patefecit ocellos.
Sic ait in molli fixa toro cubitum:
'Tandem te nostro referens iniuria lecto                       35
   alterius clausis expulit e foribus?
Namque ubi longa meae consumpsti tempora noctis,
   languidus exactis, ei mihi, sideribus?
O utinam talis perducas, improbe, noctes,
   me miseram qualis semper habere iubes!                 40
Nam modo purpureo fallebam stamine somnum,
   rursus et Orpheae carmine, fessa, lyrae;
interdum leviter mecum deserta querebar
   externo longas saepe in amore moras:
dum me iucundis lapsam sopor impulit alis.                 45
   Illa fuit lacrimis ultima cura meis.' 


Werkvertaling:

Zoals het meisje uit Knossos moe op het verlaten strand lag,
terwijl het schip van Theseus wegvoer;
en zoals in haar eerste slaap de dochter van Cepheus lag,
Andromeda, eindelijk vrij van de harde rotsen;
en niet minder zoals een Thracische, vermoeid door voortdurende dansen,
neervalt aan de grasrijke Apidanus:
zo scheen Cynthia mij een zachte rust te ademen,
haar hoofd gesteund op haar ontspannen handen,
toen ik moeizaam door veel wijn dronken voetstappen zette,
en mijn slaven in de late nacht de fakkels schudden.

Nog niet al mijn zinnen kwijt probeer ik bij haar
te komen, zacht leunend op het bed;
en hoewel ik was gegrepen door een dubbele gloed en het bevel kreeg
hier van Amor, daar van Bacchus, beiden harde goden,
voorzichtig mijn arm onder haar te schuiven, terwijl zij zo lag, en iets te proberen
en mijn hand te gebruiken om haar te kussen en te strelen,
durfde ik toch niet de rust te verstoren van mijn geliefde,
bang voor de verwijten van een agressie, die ik eerder had meegemaakt;
maar met zo ingespannen ogen bleef ik op haar gefixeerd,
als Argus op de vreemde nieuwe hoorns van Inachus' dochter.

En nu maakte ik de kransen van mijn voorhoofd los
en plaatste ze op jouw slapen, Cynthia,
en dan had ik er plezier in jouw losgeraakte haren in orde te maken,
nu gaf ik met holle handen steelse appeltjes;
en al die geschenken schonk ik aan een ondankbare slaap, 
geschenken, die vaak omlaag rolden van je hellende borsten;
en wanneer je af en toe bewoog en zuchten slaakte,
geloofde ik in een leeg voorteken en hield mijn adem in van angst,
dat een of ander droombeeld jou abnormale angsten bracht,
of dat iemand je tegen je zin dwong de zijne te zijn;

totdat de maan, die langs de vensters ging,
de opdringerige maan, met haar licht dat graag wilde blijven,
met haar zachte stralen Cynthia's ogen openmaakte.
Zo sprak zij, haar elleboog steunend op het zachte bed:
'Heeft geweld, dat jou tenslotte terugbrengt naar mijn bed,
je weggejaagd van de gesloten deuren van een ander?
Want waar heb je de lange tijd(en) van mijn nacht doorgebracht,
moe nu de sterren, ach mij, al zijn voorbijgegaan?
O, ik hoop dat je net zulke nachten doormaakt, vuilak,
als je mij ongelukkige altijd dwingt te hebben!
Want nu eens bedroog ik de slaap door purperen draden (te spinnen),
dan weer, terwijl ik doodop was, door de muziek van de lier van Orpheus;
af en toe klaagde ik zachtjes bij mij zelf in mijn verlatenheid,
dat het vaak lang wachten is in een externe liefde:
totdat met zijn heerlijke vleugels de slaap mij om deed vallen.
Dat was de laatste zorg voor mijn tranen.' 


Commentaar:

r. 1: Thesea en r. 2: Cnosia: Ariadne, de dochter van koning Minos van Knossos op Kreta, hielp Theseus, de zoon van koning Aegeus van Athene, om te ontsnappen uit het labyrint. Zij vluchtten samen weg van Kreta, maar later liet Theseus haar achter op Naxos (waar zij werd opgepikt door Dionysus).
r. 3-4: Andromeda, dochter van koning Cepheus van Ethiopia, was vastgeketend aan een rots om door een zeemonster te worden opgegeten, maar werd net op tijd door Perseus gered, met wie zij daarna in het huwelijk trad.
r. 5: Edonis: nom. sing. fem.: een Thracische vrouw; de Edones (of Edoni) waren een volk in Thracia. Denk bij eenThracische die danst aan een Bacchante.
r. 6: Apidano: de Apidanus was een rivier in Thessalia.
r. 8: non certis: consertis coni. Guyet; betekenis: samengevouwen, (met de handen) in elkaar. Goold kiest voor deze conjectuur en vertaalt: her head pillowed on a cushion of her hands. Als je zo graag mooi wil doen, Goold, schrijf dan zelf gedichten!
r. 9: Baccho: de god van de wijn > de wijn zelf
r. 10: de slaven moeten de fakkels schudden om ze brandend te houden; het is zo laat, dat ze bijna zijn opgebrand.
r. 16: Goold accepteert de conjectuur van Scaliger en leest: osculaque admota sumere tarda manu; en hij vertaalt: 'bringing up my hand, to steal belated kisses'. sumere arma: letterlijk: de wapens opnemen, het gevecht beginnen. De militaire term is een metafoor voor het bedrijven van de liefde.
r. 18: expertae: het ppp van het deponens experiri is hier passief gebruikt.
r. 20: Argus ... Inachidos: Argus is het monster met honderd ogen, dat in opdracht van Hera Io, de dochter van inachus bewaakt, nadat die door Jupiter in een koe is veranderd.
Inachidos: Griekse genitivus van Inachis: dochter van Inachus.
r. 25: largibar = largiebar; alternatieve vorm, die metrisch handig is.
r. 31: diversas: ? Kox weet het niet. Camps geeft drie mogelijke interpretaties: 1. de open ramen, ramen waarvan de luiken open zijn gezet. 2. de verschillende ramen, omdat er ramen zijn in twee of meer muren. 3. de ramen tegenover het bed.
r. 35-36: 'Je bent zeker door een ander op straat gezet, dat je nu  weer terug naar mij komt?'
r. 37: meae ... noctis: = de nacht die je bij mij had moeten zijn.
r. 44: externo ... in amore: ? externus betekent 'aan de buitenkant, van buiten' of ' vreemd, buitenlands'. Daar kan Kox hier niet veel mee. Camps vertaalt r. 44 als volgt: ' the long hours you spend so often with your other favourites'. Leuk bedacht, maar kan het Latijn dat echt betekenen? Voor Goold geldt hetzelfde, wanneer hij vertaalt: 'in unmarried love waiting is often long'. Misschien 'een liefde voor iemand, die niet in hetzelfde huis woont'? Tenslotte: Kox vindt aeterno wel een geinige gok.
r. 46:=  'Dat was waar mijn tranen zich het laatst mee bezig hielden.' = 'Ik huilde mezelf in slaap.'
Vergelijk de regels 35-46 met de regels 17-44 van XVI: zij vormen inhoudelijk het ongekeerde.
Er zit wel humor in dit gedicht. Het contrast tussen de verliefdheid, waarmee de dichter naar zijn lief kijkt en het moment dat zij wakker wordt en hem de mantel uit begint te vegen is komisch. Haar zelfmedelijden is ook grappig: Cynthia beweert bijna de hele nacht wakker te zijn gebleven en brave dingen te hebben gedaan, spinnen, musiceren, mijmeren, terwijl de dichter al lange tijd bij haar zit en weet, dat ze al die tijd slaapt als een os. Dat het terecht is, dat de dichter haar bij thuiskomst niet wakker durft te maken uit angst voor verwijten (r. 17) blijkt uit de regels 35-36, waar hij die verwijten alsnog ontvangt.


Metriek:

Qualis Thesea iacuit cedente carina
   languida desertis Cnosia litoribus;
qualis et accubuit primo Cepheia somno
   libera iam duris cotibus Andromede;

etc.




IV.

Quid mihi tam multas laudando, Basse, puellas
   mutatum domina cogis abire mea?
Quid me non pateris vitae quodcumque sequetur
   hoc magis assueto ducere servitio?

Tu licet Antiopae formam Nycteidos, et tu                5
   Spartanae referas laudibus Hermionae,
et quascumque tulit formosi temporis aetas;
   Cynthia non illas nomen habere sinat:
nedum, si levibus fuerit collata figuris,
   inferior duro iudice turpis eat.                             10

Haec sed forma mei pars est extrema furoris;
   sunt maiora, quibus, Basse, perire iuvat:
ingenuus color et multis decus artibus, et quae
   gaudia sub tacita dicere veste libet.
Quo magis et nostros contendis solvere amores,      15
   hoc magis accepta fallit uterque fide.

Non impune feres: sciet haec insana puella
   et tibi non tacitis vocibus hostis erit;
nec tibi me post haec committet Cynthia nec te
   quaeret; erit tanti criminis illa memor,                  20
et te circum omnis alias irata puellas
   differet: heu nullo limine carus eris.

 Nullas illa suis contemnet fletibus aras,
   et quicumque sacer qualis ubique lapis.
Non ullo gravius temptatur Cynthia damno               25
   quam sibi cum rapto cessat amore decus:
praecipue nostri. Maneat sic semper, adoro,
   nec quicquam ex illa quod querar inveniam!


Werkvertaling:

Waarom, Bassus, dring jij er bij mij op aan, door zo veel meisjes te prijzen,
om te veranderen en van mijn gebiedster weg te gaan?
Waarom laat je me niet wat ook maar nog volgt van mijn leven
leiden in deze slavernij, waaraan ik meer gewend ben?

Ook al zing jij de lof van de schoonheid van Nycteus' dochter Antiope,          5
en van de Spartaanse Hermione,
en alle vrouwen die door een tijdperk van schoonheid zijn voortgebracht,
Cynthia laat niet toe, dat zij naam hebben / maakt dat zij geen naam mogen hebben:
dus is het onbestaanbaar dat zij, als zij wordt vergeleken met onbeduidende schoonheden,
van een strenge rechter het vernederend oordeel van minder zou krijgen.    10

Maar deze schoonheid is (slechts) het laatste / geringste deel van mijn obsessie;
er zijn belangrijker dingen, Bassus, waardoor ik graag mijn hoofd verlies:
haar delicate kleur, de gratie waarmee zij haar ledematen beweegt, en
de verrukkingen die ik liever bespreek onder het zwijgende laken.
En hoe meer jij je inspant om onze liefde los te maken,                               15
des te meer doen wij samen jou mislukken, zoals we elkaar beloofd hebben.

Je zult je straf niet ontlopen: mijn waanzinnig verliefde meisje komt dit te weten
en zal jouw vijand zijn, en niet met zwijgende woorden;
Cynthia zal mij voortaan niet meer met jou om laten gaan en zal jou
niet opzoeken; zij zal zo'n grote misstap niet vergeten,                                20
en boos zal zij jou bij alle andere meisjes
zwartmaken: ach, op geen enkele drempel zul je graag gezien zijn.

Geen enkel altaar zal zij te min achten voor haar tranen,
en elke heilige steen, van welke aard of waar dan ook.
Door geen enkel verlies wordt Cynthia erger getergd                                    25
dan wanneer haar schoonheid werkeloos is, omdat haar liefde is geroofd:
vooral haar liefde voor mij. Moge zij altijd zo blijven, bid ik,
en moge ik niets vinden in haar om over te klagen!

Commentaar:

r. 1: Basse: Bassus was een dichter van iamben: zie Ovidius, Tristia IV, X, 47-48: Ponticus heroo, Bassus quoque clarus iambis, dulcia convictus membra fuere mei.
r. 5: Antiope is de mooie dochter van Nycteus en door Juppiter de moeder van Amphion en Zethus. Hermione is de mooie dochter van Menelaos en Helena; Orestes, de zoon van Agamemnon, en Neoptolemos, de zoon van Achilles vochten om haar.
r. 14: discere Heinsius: de verrukkingen die ik met veel plezier leer kennen. Camps: 'Many editors read ducere...': de verrukkingen die ik met veel plezier ervaar.
r. 23-24: De dubbele ontkenning in regel 23 maakt de betekenis van de zin positief: zij zal alle altaren bezoeken. Daarom kan regel 24 met et beginnen en is er geen ontkenning nodig: en zij zal ook alle heilige stenen bezoeken.
r. 26: De handschriften hebben deus, decus is een coniectuur van ene Kraffert. Kox twijfelt: deus is wel vreemd in combinatie met rapto amore, aangezien het alleen om de god Amor kan gaan, maar toch... deus past wél beter bij cessat. De vertaling wordt dan: ... dan wanneer de god voor haar pauze houdt, omdat haar liefde is geroofd.
r. 27: Goold leest nostro in plaats van nostri, en vertaalt 'especially when that love is mine'. Camps wijst er op dat nostri normaal gesproken een genitivus obiectivus is, zodat de vertaling de liefde voor mij zou moeten zijn; ' which the context here excludes'; hij laat nostri staan in de tekst, maar adviseert toch een vertaling met een obiectieve genitief. Kox ziet niet in, waarom de context een subiectieve genitief uitsluit: betekent ' de liefde voor mij' niet 'de liefdesrelatie met mij'? Als Cynthia een liefde verliest, betekent dat het einde van de liefde van de man voor haar, maar ook het einde van haar liefde voor die man. Kortom, geen reden om de tekst van het handschrift te emenderen.
na r. 28: In de Loeb-editie van Goold vormen de eerste twee regels van V. het slot van IV:
Invide, tu tandem voces compesce molestas
   et sine nos cursu, quo sumus, ire pares!
Kox weet niet, waarom Goold hier voor kiest; hij vindt niet, dat het slot van IV. en het begin van V. beter worden door de transpositie.



Metriek:

Quid mihi tam multas laudando, Basse, puellas
   mutatum domina cogis abire mea?
Quid me non pateris vitae quodcumque sequetur
   hoc magis assueto ducere servitio?
etc.




V.

Invide, tu tandem voces compesce molestas
   et sine nos cursu, quo sumus, ire pares!
Quid tibi vis, insane! Meos sentire furores?
   Infelix, properas ultima nosse mala,
et miser ignotas vestigia ferre per ignis,                5
   et bibere e tota toxica Thessalia.

Non est illa vagis similis collata puellis:
   molliter irasci non solet illa tibi.
Quod si forte tuis non est contraria votis,
   at tibi curarum milia quanta dabit!                     10
Non tibi iam somnos, non illa relinquet ocellos:
   illa feros animis alligat una viros.

A, mea contemptus quotiens ad limina curres,
   cum tibi singultu fortia verba cadent,
et tremulus maestis orietur fletibus horror,            15
   et timor informem ducet in ore notam,
et quaecumque voles fugient tibi verba querenti,
   nec poteris, qui sis aut ubi, nosse miser!

Tum grave servitium nostrae cogere puellae
   discere et exclusum quid sit abire domum;         20
nec iam pallorem totiens mirabere nostrum,
   aut cur sim toto corpore nullus ego.
Nec tibi nobilitas poterit succurrere amanti:
   nescit amor priscis cedere imaginibus.

Quod si parva tuae dederis vestigia culpae,            25
   quam cito de tanto nomine rumor eris!
Non ego tum potero solacia ferre roganti,
   cum mihi nulla mei sit medicina mali;
sed pariter miseri socio cogemur amore
   alter in alterius mutua flere sinu.                       30

Quare, quid possit mea Cynthia, desine, Galle,
   quaerere: non impune illa rogata venit.


Werkvertaling:

Jaloerse vent, houd die vervelende woorden toch eens voor je
en laat ons met zijn tweetjes de weg gaan, waarop we ons bevinden!
Wat wil je nu, idioot? Mijn razende passie voelen?
Ongelukkige, je haast je om de uiterste ellende te leren kennen,
en jammerlijk je weg te zoeken door onbekende vuren,                          5
en giftige brouwsels te drinken uit heel Thessalië.

Zij lijkt niet op lichtzinnige meisjes en is niet met hen te vergelijken:
zij wordt gewoonlijk niet zachtjes boos op jou.
En als zij zich toevallig niet verzet tegen jouw smeekbeden,
hoeveel duizenden zorgen zal zij jou dan toch geven!                            10
Zij zal voor jou geen slaap meer verlaten, zij zal je ogen niet meer verlaten:
zij bindt meer dan alle anderen driftige mannen in hun geest.

Ach, hoe vaak zul je wanneer je afgewezen bent naar mijn drempel rennen,
wanneer jouw dappere woorden zullen sneuvelen in een snik,
en je zal trillen en beven met droevige huilbuien,                                  15
en angst zal een lelijk teken op je gezicht aanbrengen,
en alle woorden die je wil zeggen zullen van je vluchten wanneer je klaagt,
en in je ellende zal je niet meer kunnen weten wie je bent of waar!

Dan zul je worden gedwongen de harde dienstbaarheid van mijn meisje
te leren en wat het is om buitengesloten naar huis terug te gaan;           20
en je zal je niet meer zo vaak verbazen over mijn bleekheid,
of waarom ik met mijn hele lichaam niets meer ben.
En je adellijke afkomst zal jou niet kunnen helpen in je verliefdheid:
de liefde weet niet van wijken voor oude portretten van voorouders.

Maar als je kleine sporen geeft van jouw foute gedrag,                           25
hoe snel zul je dan van zo'n grote naam het mikpunt van roddel zijn!
Dan zal ik je als je daarom vraagt geen troost kunnen brengen,
omdat ik geen enkel geneesmiddel heb voor mijn eigen ellende;
maar gelijkelijk ellendig in onze kameraadschap van liefde zullen we worden gedwongen
om de beurt te huilen aan elkaars borst.                                               30

Daarom, Gallus, moet je stoppen te vragen tot wat mijn Cynthia in staat is:
zij komt niet zonder straf wanneer zij wordt gevraagd. 


Commentaar:

r. 3: meae Hemsterhuys: De vertaling is dan: De razende woede van mijn lief ervaren?
Niet zo gek, gezien de rest van het gedicht. Maar Kox kiest in zijn behoudzucht voor de overgeleverde tekst.
r. 6: Thessalië was beroemd, of liever berucht, om zijn heksen, die drankjes produceerden, die liefde konden genezen of opwekken.
r. 7: similis collata: zó dubbelop, dat Kox het wel een pleonasme wil noemen.
r. 8: tibi: ethische dativus, hier dan in betekenis overeenkomend met: op iemand. Camps acht een ethische dativus hier niet mogelijk: normaal gesproken heeft zo een datief geen opvallende positie in de regel en in de zin. Misschien heeft hij gelijk. Goold volgt hem. De Italiaanse humanisten lazen de coniectuur sciet: zij zal niet zachtjes boos op jou kunnen worden; jou slaat dan op de in dit gedicht toegesproken persoon, Gallus. Als tibi op Gallus slaat, is solet inderdaad wel vreemd, tenzij het wordt opgevat als betrekking hebbend op de toekomst: dan zal zij op jou steeds afschuwelijk boos worden. Kox weet niet of dat wel mogelijk is. Het vervolg van de tekst biedt veel vormen van het futurum; alleen est in regel 9 is een praesens, dat misschien verwijst naar de toekomst, maar misschien ook niet. Kortom: aporie.
r. 11: Goold vertaalt: 'Soon she will not allow you to sleep or close your eyes'. Camps: 'will not leave you master of your own eyes'. Kox vat relinquere op in zijn basisbetekenis van verlaten, achterlaten: ook in je slaap zal zij bij je zijn, haar beeld zal je ogen niet verlaten.
r. 12: Goold leest ferox in plaats van feros, een coniectuur van Luck, en vertaalt de ablativus animis instrumenteel: 'she is fierce and just the one to curb men with her will'. Camps houdt zich net als Kox aan feros van de handschriften, en wijst er op, dat animis niet alleen als instrumentalis, maar ook als qualitatis bij feros kan worden geduid: driftig van geest. Kox interpreteert animis meer als een plaatsbepaling: zij boeit zelfs, of juist, driftige mannen in hun geesten, zij heeft het unieke vermogen agressieve dominante mannen in een obsessie voor haar verzeild te doen raken. Kox ziet steun voor zijn interpretatie in het feit dat animis meervoud is.
r. 25: Deze moeilijke regel geeft aanleiding tot drie verschillende interpretaties:
(a) = als je te weinig (parva) tekenen (vestigia) laat zien van je passie (culpae); als je te lauw je liefde toont; het is maar de vraag of het woord culpa deze betekenis kan hebben. In regel 26 wordt Gallus dan het mikpunt van roddel, omdat Cynthia allerlei lelijke dingen over hem gaat zeggen.
(b) = als je zelfs maar kleine (parva) tekenen (vestigia) laat zien van trouweloos gedrag (culpa); als je flirt met andere vrouwen; Gallus, tot wie dit gedicht is gericht, was een vrouwenversierder (zie XIII, regel 5 ev.). In regel 26 wordt Gallus dan het mikpunt van roddel op dezelfde manier als bij interpretatie (a).
(c) = als je door de geringste (parva) tekenen (vestigia) het bestaan van deze affaire (culpa) verraadt; het was een schande voor een edelman wanneer zijn relatie met een courtisane algemeen bekend werd. In regel 26 wordt Gallus dan het mikpunt van roddel, omdat de mensen zijn relatie met Cynthia zullen bespotten en afkeuren.
In dit gedicht wordt Gallus gewaarschuwd voor wat Cynthia hem kan aandoen. In de interpretaties (a) en (b) is Cynthia verantwoordelijk voor de negatieve gevolgen. Daarom lijken deze interpretaties beter dan de derde.
Kox kiest uiteindelijk voor (b): de negatieve connotatie van 'culpa' maakt (a) in zijn ogen minder waarschijnlijk, 'vestigia culpae' lijkt te voldoen als beschrijving van het gedrag van een minnaar die het uit oude gewoonte niet kan laten te knipogen naar andere vrouwen.
Goold ook: hij vertaalt: 'But if you leave the least trace of infidelity, how quickly will your noble name become a subject of scandal!'
r. 31: over Gallus, tot wie behalve dit gedicht ook de gedichten X, XIII en XX zijn gericht, weten we verder niets.


Metriek:

Invide, tu tandem voces compesce molestas
   et sine nos cursu, quo sumus, ire pares!
Quid tibi vis, insane! Meos sentire furores?
   Infelix, properas ultima nosse mala,
etc.




VI.

Non ego nunc Hadriae vereor mare noscere tecum,
   Tulle, neque Aegaeo ducere vela salo,
cum quo Rhipaeos possim conscendere montis
   ulteriusque domos vadere Memnonias;
sed me complexae remorantur verba puellae,            5
   mutatoque graves saepe colore preces.

Illa mihi totis argutat noctibus ignis,
   et queritur nullos esse relicta deos;
illa meam mihi iam se denegat, illa minatur,
   quae solet ingrato tristis amica viro.                      10
His ego non horam possum durare querelis:
   a pereat, si quis lentus amare potest!

An mihi sit tanti doctas cognoscere Athenas
   atque Asiae veteres cernere divitias,
ut mihi deducta faciat convicia puppi                        15
   Cynthia et insanis ora notet manibus,
osculaque opposito dicat sibi debita vento,
   et nihil infido durius esse viro?

Tu patrui meritas conare anteire securis,
   et vetera oblitis iura refer sociis.                           20
Nam tua non aetas umquam cessavit amori,
   semper at armatae cura fuit patriae;
et tibi non umquam nostros puer iste labores
   afferat et lacrimis omnia nota meis!

Me sine, quem semper voluit fortuna iacere,             25
   hanc animam extremae reddere nequitiae.
Multi longinquo periere in amore libenter,
   in quorum numero me quoque terra tegat.
Non ego sum laudi, non natus idoneus armis:
   hanc me militiam fata subire volunt.                     30

At tu seu mollis qua tendit Ionia, seu qua
   Lydia Pactoli tingit arata liquor;
seu pedibus terras seu pontum carpere remis
   ibis, et accepti pars eris imperii:
tum tibi si qua mei veniet non immemor hora,          35
   vivere me duro sidere certus eris.


Werkvertaling:

Ik ben nu niet bang om de Adriatische zee met jou te leren kennen,
Tullus, en zeilen te voeren over het Aegeïsche zilte nat;
met jou zou ik de Rhipaeïsche bergen kunnen beklimmen
en verder kunnen gaan dan de huizen van Memnon;
maar de woorden van mijn meisje dat aan mij hangt houden mij tegen,
en vaak haar smeekbeden, die indruk maken omdat zij van kleur verschiet.

Hele nachten praat zij mij murw over haar hartstocht,
en klaagt, nu ze verlaten is, dat er geen goden zijn;
zij zegt me, dat ze niet meer de mijne is, zij dreigt met de dingen
waarmee een teleurgesteld lief altijd dreigt tegen een ondankbare man.
Onder deze klachten kan ik het geen uur volhouden:
vervloekt hij die onaangedaan kan liefhebben!

Kan het mij zoveel waard zijn het geleerd Athene te leren kennen
en de oude rijkdommen van Asia te zien,
dat Cynthia mij terwijl het schip van wal steekt scheldwoorden naroept
en met waanzinnige handen haar gezicht bekrast,
en zegt, dat zij mijn kussen te danken heeft aan de tegenwind,
en dat niets erger is dan een trouweloze man?

Doe jij je best voor te gaan voor de verdiende bijlen van je oom,
en herstel de oude rechten voor de bondgenoten, die ze vergeten zijn.
Want jouw jonge leven heeft nooit pauze genomen voor de liefde,
maar altijd droeg je de zorg voor het gewapend vaderland:
en moge dat akelige kereltje jou nooit mijn moeilijkheden
brengen en alle ellende die mijn tranen kennen!

Het lot wilde mij altijd naar de grond zien gaan, dus laat me maar
mijn laatste adem uitblazen in deze waardeloze toestand.
Velen gingen graag kapot in een langdurige liefde;
moge de aarde mij ook bedekken als een van die tallozen.
Niet geschikt voor roem, niet geschikt voor wapens ben ik geboren:
het lot wil, dat ik deze krijgsdienst (van de liefde) onderga.

Maar jij, of je nu gaat waar het zachte Ionia zich uitstrekt, of waar
het water van de Pactolus de Lydische akkers bevloeit,
of je nu met je voeten het land of de zee met roeiriemen gaat bereizen,
je zal in ieder geval deel zijn van een populaire bestuursmacht:
als er dan een uur voor je zal komen dat je me niet vergeten bent,
zul je er zeker van zijn, dat ik leef onder een hard gesternte.


Commentaar:

Dit gedicht is een propemptikon: de dichter wenst zijn vriend een goede en behouden reis en succes bij zijn verre onderneming. Tegelijk wijst hij op het contrast van hun beider levens: terwijl Tullus carrière maakt en als militair actie gaat meemaken, blijft de dichter thuis en strijdt met de liefde.
r. 3: Rhipaeïsche bergen: een gebergte in het meest noordelijke deel van Scythia.
r. 4: de huizen van Memnon: Memnon was een mythische koning van Ethiopië. In de regels 3 en 4 gaat het dus over het uiterste noorden en het uiterste zuiden.
r. 17: Zij klaagt, dat hij haar alleen maar kust omdat hij toch niets beters heeft te doen, terwijl hij wacht op een gunstige wind.
r. 19: Tullus gaat deel uitmaken van de staf van zijn oom de proconsul. Een proconsul werd begeleid en beschermd door lictores, die bijlen droegen.
r. 23: iste puer: dat akelige kereltje: Cupido, de zoon van de godin van de liefde Venus, die zorgeloos zijn pijlen schiet en giechelend harten breekt.
r. 32: de Pactolus is een rivier in Lydia. Nadat koning Midas van de verdoemde gave, waarmee hij alles wat hij aanraakte in goud veranderde, was afgekomen door te baden in het ijskoude water van de bronnen van de Pactolus, werd in deze rivier goud gevonden. Tullus zal comfort en luxe (mollis Ionia), rijkdom en populariteit genieten, terwijl de dichter thuis te gronde gaat aan een onmogelijke liefde.


Metriek:

Non ego nunc Hadriae vereor mare noscere tecum,
   Tulle, neque_Aegaeo ducere vela salo,
cum quo Rhipaeos possim conscendere montis
   ulteriusque domos vadere Memnonias;
etc.




VII.

Dum tibi Cadmeae dicuntur, Pontice, Thebae
   armaque fraternae tristia militiae,
atque, ita sim felix, primo contendis Homero,
   (sint modo fata tuis mollia carminibus:)
nos, ut consuemus, nostros agitamus amores,             5
   atque aliquid duram quaerimus in dominam;
nec tantum ingenio quantum servire dolori
   cogor et aetatis tempora dura queri.

Hic mihi conteritur vitae modus, haec mea fama est,
   hinc cupio nomen carminis ire mei.                         10
Me laudent doctae solum placuisse puellae,
   Pontice, et iniustas saepe tulisse minas;
me legat assidue post haec neglectus amator,
   et prosint illi cognita nostra mala.

Te quoque si certo puer hic concusserit arcu               15
   (quod nolim nostros, heu, voluisse deos),
longe castra tibi, longe miser agmina septem
   flebis in aeterno surda iacere situ;
et frustra cupies mollem componere versum,
   nec tibi subiciet carmina serus amor.                      20
Tum me non humilem mirabere saepe poetam,
   tunc ego Romanis praeferar ingeniis;
nec poterunt iuvenes nostro reticere sepulcro
   'Ardoris nostri magne poeta, iaces.'

Tu cave nostra tuo contemnas carmina fastu:             25
   saepe venit magno faenore tardus amor.


Werkvertaling:

Terwijl jij, Ponticus, spreekt van het Thebe van Cadmus
en het trieste wapengeweld van een broederstrijd,
en jij, dat staat voor mij vast, een rivaal bent voor Homerus zelf
(als het lot jouw gedichten tenminste welgezind is),
...


Commentaar:

r. 1-2: Ponticus is kennelijk een episch dichter; hij bezingt de strijd tussen de broers Eteocles en Polynices om de macht in Thebe.
r. 3-4: Van Ponticus' werk is niets over. Jammer.


Metriek:

Dum tibi Cadmeae dicuntur, Pontice, Thebae
   armaque fraternae tristia militiae,
atque,_ita sim felix, primo contendis Homero,
   (sint modo fata tuis mollia carminibus:)
etc.



VIIIA.

Tune igitur demens, nec te mea cura moratur?
   An tibi sum gelida vilior Illyria?
Et tibi iam tanti, quicumque est, iste videtur,
   ut sine me vento quolibet ire velis?
Tune audire potes vesani murmura ponti                  5
   fortis, et in dura nave iacere potes?
Tu pedibus teneris positas fulcire pruinas,
   tu potes insolitas, Cynthia, ferre nives?
O utinam hibernae duplicentur tempore brumae,
   et sit iners tardis navita Vergiliis,                         10
nec tibi Tyrrhena solvatur funis harena,
   neve inimica meas elevet aura preces!
Atque ego non videam tali sub sidere ventos,
   cum tibi provectas auferet unda ratis,
ut me defixum vacua patiatur in ora                       15
   crudelem infesta saepe vocare manu!
Sed quocumque modo de me, periura, mereris,
   sit Galatea tuae non aliena viae:
utere felici praevecta Ceraunia remo;
   accipiat placidis Oricos aequoribus.                      20
Nam me non ullae poterunt corrumpere, de te
   quin ego, vita, tuo limine vera querar;
nec me deficiet nautas rogitare citatos
   'Dicite, quo portu clausa puella mea est?',
et dicam 'Licet Atraciis considar in oris,                   25
   et licet Hylaeis, illa futura mea est.'


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Tune_igitur demens, nec te mea cura moratur?
   An tibi sum gelida vilior Illyria?
Et tibi iam tanti, quicumque_est, iste videtur,
   ut sine me vento quolibet ire velis?
etc.



VIIIB.

Hic erit! Hic iurata manet! Rumpantur iniqui!
   Vicimus: assiduas non tulit illa preces.
Falsa licet cupidus deponat gaudia livor:
   destitit ire novas Cynthia nostra vias.                   30
Illi carus ego et per me carissima Roma
   dicitur, et sine me dulcia regna negat.
Illa vel angusto mecum requiescere lecto
   et quocumque modo maluit esse mea,
quam sibi dotatae regnum vetus Hippodamiae,        35
   et quas Elis opes ante pararat equis.
Quamvis magna daret, quamvis maiora daturus,
   non tamen illa meos fugit avara sinus.
Hanc ego non auro, non Indis flectere conchis,
   sed potui blandi carminis obsequio.                     40
Sunt igitur Musae, neque amanti tardus Apollo,
   quis ego fretus amo: Cynthia rara mea est!
Nunc mihi summa licet contingere sidera plantis:
   sive dies seu nox venerit, illa mea est!
Nec mihi rivalis certos subducit amores:                 45
   ista meam norit gloria canitiem.


Werkvertaling:

...

Commentaar:

...

Metriek:

Hic erit! Hic iurata manet! Rumpantur iniqui!
   Vicimus: assiduas non tulit illa preces.
Falsa licet cupidus deponat gaudia livor:
   destitit ire novas Cynthia nostra vias.
etc.



IX.

Dicebam tibi venturos, irrisor, amores,
   nec tibi perpetuo libera verba fore:
ecce iaces supplexque venis ad iura puellae,
   et tibi nunc quaevis imperat empta modo.
Non me Chaoniae vincant in amore columbae          5
   dicere, quos iuvenes quaeque puella domet.
Me dolor et lacrimae merito fecere peritum:
   atque utinam posito dicar amore rudis!
Quid tibi nunc misero prodest grave dicere carmen
   aut Amphioniae moenia flere lyrae?                     10
Plus in amore valet Mimnermi versus Homero:
   carmina mansuetus lenia quaerit Amor.
I quaeso et tristis istos compone libellos,
   et cane quod quaevis nosse puella velit!
Quid si non esset facilis tibi copia? Nunc tu              15
   insanus medio flumine quaeris aquam.
Necdum etiam palles, vero nec tangeris igni:
   haec est venturi prima favilla mali.
Tum magis Armenias cupies accedere tigris
   et magis infernae vincula nosse rotae,                 20
quam pueri totiens arcum sentire medullis
   et nihil iratae posse negare tuae.
Nullus Amor cuiquam facilis ita praebuit alas,
   ut non alterna presserit ille manu.
Nec te decipiat, quod sit satis illa parata:                25
   acrius illa subit, Pontice, si qua tua est,
quippe ubi non liceat vacuos seducere ocellos,
   nec vigilare alio nomine cedat Amor.
Qui non ante patet, donec manus attigit ossa:
   quisquis es, assiduas a fuge blanditias!                30
Illis et silices et possint cedere quercus,
   nedum tu possis, spiritus iste levis.
Quare, si pudor est, quam primum errata fatere:
   dicere quo pereas saepe in amore levat.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Dicebam tibi venturos, irrisor, amores,
   nec tibi perpetuo libera verba fore:
ecce iaces supplexque venis ad iura puellae,
   et tibi nunc quaevis imperat empta modo.
etc.



X.

O iucunda quies, primo cum testis amori
   affueram vestris conscius in lacrimis!
O noctem meminisse mihi iucunda voluptas,
   o quotiens votis illa vocanda meis,
cum te complexa morientem, Galle, puella                   5
   vidimus et longa ducere verba mora!
Quamvis labentis premeret mihi somnus ocellos
   et mediis caelo Luna ruberet equis,
non tamen a vestro potui secedere lusu:
   tantus in alternis vocibus ardor erat.                        10
Sed quoniam non es veritus concedere nobis,
   accipe commissae munera laetitiae:
non solum vestros didici reticere dolores,
   est quiddam in nobis maius, amice, fide.
Possum ego diversos iterum coniungere amantis,         15
   et dominae tardas possum aperire fores;
et possum alterius curas sanare recentis,
   nec levis in verbis est medicina meis.
Cynthia me docuit semper quaecumque petenda
   quaeque cavenda forent: non nihil egit amor.            20
Tu cave ne tristi cupias pugnare puellae,
   neve superba loqui, neve tacere diu;
neu, si quid petiit, ingrata fronte negaris,
   neu tibi pro vano verba benigna cadant.
Irritata venit, quando contemnitur illa,                        25
   nec meminit iustas ponere laesa minas:
at quo sis humilis magis et subiectus amori,
   hoc magis effectu saepe fruare bono.
Is poterit felix una remanere puella,
   qui numquam vacuo pectore liber erit.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

O iucunda quies, primo cum testis amori
   affueram vestris conscius in lacrimis!
O noctem meminisse mihi iucunda voluptas,
   o quotiens votis illa vocanda meis,
etc.



XI.

Ecquid te mediis cessantem, Cynthia, Bais,
   qua iacet Herculeis semita litoribus,
et modo Thesproti mirantem subdita regno
   proxima Misenis aequora nobilibus,
nostri cura subit memores, a, ducere noctes?          5
   Ecquis in extremo restat amore locus?
An te nescio quis simulatis ignibus hostis
   sustulit e nostris, Cynthia, carminibus?
Atque utinam mage te remis confisa minutis
   parvula Lucrina cumba moretur aqua,                 10
aut teneat clausam tenui Teuthrantis in unda
   alternae facilis cedere lympha manu,
quam vacet alterius blandos audire susurros
   molliter in tacito litore compositam! -
Ut solet amoto labi custode puella,                        15
   perfida communis nec meminisse deos:
non quia perspecta non es mihi cognita fama,
   sed quod in hac omnis parte timetur amor.
Ignosces igitur, si quid tibi triste libelli
   attulerint nostri: culpa timoris erit.                     20
An mihi nunc maior carae custodia matris?
   Aut sine te vitae cura sit ulla meae?
Tu mihi sola domus, tu, Cynthia, sola parentes,
   omnia tu nostrae tempora laetitiae.
Seu tristis veniam seu contra laetus amicis,           25
   quicquid ero, dicam 'Cynthia causa fuit.'
Tu modo quam primum corruptas desere Baias:
   multis ista dabunt litora discidium,
litora quae fuerunt castis inimica puellis:
   a pereant Baiae, crimen amoris, aquae!             30


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Ecquid te mediis cessantem, Cynthia, Bais,
   qua iacet Herculeis semita litoribus,
et modo Thesproti mirantem subdita regno
   proxima Misenis aequora nobilibus,

etc.



XII.

Quid mihi desidiae non cessas fingere crimen,
   quod faciat nobis conscia Roma moram?
Tam multa illa meo divisa est milia lecto,
   quantum Hypanis Veneto dissidet Eridano;
nec mihi consuetos amplexu nutrit amores                   5
   Cynthia, nec nostra dulcis in aure sonat.
Olim gratus eram: non illo tempore cuiquam
   contigit ut simili posset amar fide.
Invidiae fuimus: num me deus obruit? An quae
   lecta Prometheis dividit herba iugis?                        10
Non sum ego qui fueram: mutat via longa puellas.
      Quantus in exiguo tempore fugit amor!
Nunc primum longas solus cognoscere noctes
   cogor et ipse meis auribus esse gravis.
Felix, qui potuit praesenti flere puellae;                      15
   non nihil aspersis gaudet Amor lacrimis:
aut si despectus potuit mutare calores,
   sunt quoque translato gaudia servitio.
Mi neque amare aliam neque ab hac desistere fas est:
   Cynthia prima fuit, Cynthia finis erit.                       20


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Quid mihi desidiae non cessas fingere crimen,
   quod faciat nobis conscia Roma moram?
Tam multa_illa meo divisa_est milia lecto,
   quantum_Hypanis Veneto dissidet Eridano;
etc.



XIII.

Tu, quod saepe soles, nostro laetabere casu,
   Galle, quod abrepto solus amore vacem.
At non ipse tuas imitabor, perfide, voces:
   fallere te numquam, Galle, puella velit.
Dum tibi deceptis augetur fama puellis,                 5
   certus et in nullo quaeris amore moram,
perditus in quadam tardis pallescere curis
   incipis, et primo lapsus abire gradu.
Haec erit illarum contempti poena doloris:
   multarum miseras exiget una vices.                  10
Haec tibi vulgaris istos compescet amores,
   nec nova quaerendo semper amicus eris.
Haec ego non rumore malo, non augure doctus;
   vidi ego: me quaeso teste negare potes?
Vidi ego te toto vinctum languescere collo             15
   et flere iniectis, Galle, diu manibus,
et cupere optatis animam deponere verbis,
   et quae deinde meus celat, amice, pudor.
Non ego complexus potui diducere vestros:
   tantus erat demens inter utrosque furor.            20
Non sic Haemonio Salmonida mixtus Enipeo
   Taenarius facili pressit amore deus,
nec sic caelestem flagrans amor Herculis Heben
   sensit in Oetaeis gaudia prima iugis.
Una dies omnis potuit praecurrere amantis:           25
   nam tibi non tepidas subdidit illa faces,
nec tibi praeteritos passa est succedere fastus,
   nec sinet abduci: te tuus ardor aget.
Nec mirum,cum sit Iove digna et proxima Ledae
   et Ledae partu gratior, una tribus;                      30
illa sit Inachiis et blandior heroinis,
   illa suis verbis cogat amare Iovem.
Tu vero quoniam semel es periturus amore,
   utere: non alio limine dignus eras.
Qui tibi sit felix, quoniam novus incidit, error;         35
   et, quodcumque voles, una sit ista tibi.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Tu, quod saepe soles, nostro laetabere casu,
   Galle, quod abrepto solus amore vacem.
At non ipse tuas imitabor, perfide, voces:
   fallere te numquam, Galle, puella velit.
etc.



XIV.

Tu licet abiectus Tiberina molliter unda
   Lesbia Mentoreo vina bibas opere,
et modo tam celeres mireris currere lintres
   et modo tam tardas funibus ire ratis;
et nemus omne satas intendat vertice silvas,             5
   urgetur quantis Caucasus arboribus;
non tamen ista meo valeant contendere amori:
   nescit amor magnis cedere divitiis.
Nam sice optatam mecum trahit illa quietem,
   seu facili totum ducit amore diem,                        10
tum mihi Pactoli veniunt sub tecta liquores,
   et legitur Rubris gemma sub aequoribus;
tum mihi cessuros spondent mea gaudia reges:
   quae maneant, dum me fata perire volent!
Nam quis divitiis adverso gaudet Amore?                  15
   nulla mihi tristi praemia sint Venere!
Illa potest magnas heroum infringere vires,
   illa etiam duris mentibus esse dolor:
illa neque Arabium metuit transcendere limen
   nec timet ostrino, Tulle, subire toro,                      20
et miserum toto iuvenem versare cubili:
   quid relevant variis serica textilibus?
Quae mihi dum placata aderit, non ulla verebor
   regna vel Alcinoi munera despicere.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Tu licet abiectus Tiberina molliter unda
   Lesbia Mentoreo vina bibas opere,
et modo tam celeres mireris currere lintres
   et modo tam tardas funibus ire ratis;

etc.



XV.

Saepe ego multa tuae levitatis dura timebam,
   hac tamen excepta, Cynthia, perfidia.
Aspice me quanto rapiat fortuna periclo!
   tu tamen in nostro lenta timore venis;
et potes hesternos manibus componere crinis             5
   et longa faciem quaerere desidia,
nec minus Eois pectus variare lapillis,
   ut formosa novo quae parat ire viro.
At non sic Ithaci digressu mota Calypso
   desertis olim fleverat aequoribus:                          10
multos illa dies incomptis maesta capillis
   sederat, iniusto multa locuta salo,
et quamvis numquam post haec visura, dolebat
   illa tamen, longae conscia laetitiae.                        14
Nec sic Aesoniden rapientibus anxia ventis                 17
   Hypsipyle vacuo constitit in thalamo:                      18
Hypsipyle nullos post illos sensit amores,                   19
   ut semel Haemonio tabuit hospitio.                         20
Coniugis Euadne miseros elata per ignis                     21
   occidit, Argivae fama pudicitiae.                             22
Alphesiboea suos ulta est pro coniuge fratres,            15
   sanguinis et cari vincula rupit amor.                        16
Quarum nulla tuos potuit convertere mores,               23
   tu quoque uti fieres nobilis historia.                        24
Desine iam revocare tuis periuria verbis,                    25
   Cynthia, et oblitos parce movere deos;
audax a nimium, nostro dolitura periclo,
   si quid forte tibi durius inciderit!
Nulla prius vasto labentur flumina ponto,
   annus et inversas duxerit ante vices,                      30
quam tua sub nostro mutetur pectore cura:
   sis quodcumque voles, non aliena tamen.
Tam tibi ne viles isti videantur ocelli,
   per quos saepe mihi credita perfidia est!
Hos tu iurabas, si quid mentita fuisses,                      35
   ut tibi suppositis exciderent manibus:
et contra magnum potes hos attollere Solem,
   nec tremis admissae conscia nequitiae?
Quis te cogebat multos pallere colores
   et fletum invitis ducere luminibus?                         40
Quis ego nunc pereo, similis moniturus amantis
   'O nullis tutum credere blanditiis!'


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Saepe_ego multa tuae levitatis dura timebam,
   hac tamen excepta, Cynthia, perfidia.
Aspice me quanto rapiat fortuna periclo!
   tu tamen in nostro lenta timore venis;

etc.



XVI.

'Quae fueram
magnis olim patefacta triumphis,
   ianua Tarpeia nota pudicitiae;
cuius inaurati celebrarunt limina currus,
   captorum lacrimis umida supplicibus;
nunc ego, nocturnis potorum saucia rixis,                   5
   pulsata indignis saeper queror manibus,
et mihi non desunt turpes pendere corollae
   semper et exclusi signa iacere faces.
Nec possum infamis dominae defendere noctes,
   nobilis obscenis tradita carminibus;                       10
nec tamen illa suae revocatur parcere famae,
   turpior et saecli vivere luxuria.
Has inter gravibus cogor deflere querelis,
   supplicis a longis tristior excubiis.
Ille meos numquam patitur requiescere postis,          15
   arguta referens carmina blanditia:
"Ianua vel domina penitus crudelior ipsa,
   quid mihi tam duris clausa taces foribus?
Cur numquam reserata meos admittis amores,
   nescia furtivas reddere mota preces?                     20
Nullane finis erit nostro concessa dolori,
   turpis et in tepido limine somnus erit?
Me mediae noctes, me sidera plena iacentem,
   frigidaque Eoo me dolet aura gelu:
tu sola humanos numquam miserata dolores             25
   respondes tacitis mutua cardinibus.
O utinam traiecta cava mea vocula rima
   percussas dominae vertat in auriculas!
Sit licet et saxo patientior illa Sicano,
   sit licet et ferro durior et chalybe,                          30
non tamen illa suos poterit compescere ocellos,
   surget et invitis spiritus in lacrimis.
Nunc iacet alterius felici nixa lacerto,
   at mea nocturno verba cadunt Zephyro.
Sed tu sola mei tu maxima causa doloris,                  35
   victa meis numquam, ianua, muneribus.
Te non ulla meae laesit petulantia linguae,
   quae solet ¦ ingrato dicere pota loco ¦,
ut me tam longa raucum patiare querela
   sollicitas trivio pervigilare moras.                           40
At tibi saepe novo deduxi carmina versu,
   osculaque impressis nixa dedi gradibus.
Ante tuos quotiens verti me, perfida, postis,
   debitaque occultis vota tuli manibus!"
Haec ille et si quae misei novistis amantes,                45
   et matutinis obstrepit alitibus.
Sic ego nunc dominae vitiis et semper amantis
   fletibus aeterna differor invidia.'


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

'Quae fueram magnis olim patefacta triumphis,
   ianua Tarpeia nota pudicitiae;
cuius inaurati celebrarunt limina currus,
   captorum lacrimis umida supplicibus;

etc.



XVII.

Et merito, quoniam potui fugisse puellam,
   nunc ego desertas alloquor alcyonas.
Nec mihi Cassiope salvo visura carinam,
   omniaque ingrato litore vota cadunt.
Quin etiam absenti prosunt tibi, Cynthia, venti:        5
   aspice, quam saevas increpat aura minas.
Nullane placatae veniet fortuna procellae?
   Haecine parva meum funus harena teget?
Tu tamen in melius saevas converte querelas:
   sat tibi sit poenae nox et iniqua vada.                  10
An poteris siccis mea fata reponere ocellis,
   ossaque nulla tuo nostra tenere sinu?
A pereat, quicumque ratis et vela paravit
   primus et invito gurgite fecit iter!
Nonne fuit levius dominae pervincere mores            15
   (quamvis dura, tamen rara puella fuit),
quam sic ignotis circumdata litora silvis
   cernere et optatos quaerere Tyndaridas?
Illic si qua meum sepelissent fata dolorem,
   ultimus et posito staret amore lapis,                    20
illa meo caros donasset funere crinis,
   molliter et tenera poneret ossa rosa;
illa meum extremo clamasset pulvere nomen,
   ut mihi non ullo pondere terra foret.
At vos, aequoreae formosa Doride natae,                25
   candida felici solvite vela choro:
si quando vestras labens Amor attigit undas,
   mansuetis socio parcite litoribus.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Et merito, quoniam potui fugisse puellam,
   nunc ego desertas alloquor alcyonas.
Nec mihi Cassiope salvo visura carinam,
   omniaque_ingrato litore vota cadunt.

etc.



XVIII.

Haec certe deserta loca et taciturna querenti,
   et vacuum Zephyri possidet aura nemus.
Hic licet occultos proferre impune dolores,
   si modo sola queant saxa tenere fidem.
Unde tuos primum repetam, mea Cynthia, fastus?            5
   Quod mihi das flendi, Cynthia, principium?
Qui modo felices inter numerabar amantis,
  nunc in amore tuo cogor habere notam.
Quid tantum merui? Quae te mihi crimina mutant?
   An nova tristitiae causa puella tuae?                            10
Sic mihi te referas, levis, ut non altera nostro
   limine formosos intulit ulla pedes.
Quamvis multa tibi dolor hic meus aspera debet,
   non ita saeva tamen venerit ira mea,
ut tibi sim merito semper furor, et tua flendo                   15
   lumina deiectis turpia sint lacrimis.
An quia parva damus mutato signa colore,
   et non ulla meo clamat in ore fides?
Vos eritis testes, si quos habet arbor amores,
   fagus et Arcadio pinus amica deo.                                20
A quotiens teneras resonant mea verba sub umbras,
   scribitur et vestris Cynthia corticibus!
An tua quod peperit nobis iniuria curas,
   quae solum tacitis cognita sunt foribus?
Omnia consuevi timidus perferre superbae                       25
   iussa neque arguto facta dolore queri.
Pro quo divini fontes et frigida rupes
   et datur inculto tramite dura quies;
et quodcumque meae possunt narrare querelae,
   cogor ad argutas dicere solus avis.                               30
Sed qualiscumque es resonent mihi 'Cynthia' silvae,
   nec deserta tuo nomine saxa vacent.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Haec certe deserta loca_et taciturna querenti,
   et vacuum Zephyri possidet aura nemus.
Hic licet occultos proferre_impune dolores,
   si modo sola queant saxa tenere fidem.

etc.



XIX.

Non ego nunc tristis vereor, mea Cynthia, Manis,
   nec moror extremo debita fata rogo;
sed ne forte tuo careat mihi funus amore,
   hic timor est ipsis durior exsequiis.
Non adeo leviter nostris puer haesit ocellis,                 5
   ut meus oblito pulvis amore vacet.
Illic Phylacides iucundae coniugis heros
   non potuit caecis immemor esse locis,
sed cupidus falsis attingere gaudia palmis
   Thessalus antiquam venerat umbra domum.            10
Illic quidquid ero, semper tua dicar imago:
   traicit et fati litora magnus amor.
Illic formosae veniant chorus heroinae,
   quas dedit Argivis Dardana praeda viris -
quarum nulla tua fuerit mihi, Cynthia, forma               15
   gratior; et (Tellus hoc ita iusta sinat)
quamvis te longae remorentur fata senectae,
   cara taen lacrimis ossa futura meis.
Quae tu viva mea possis sentire favilla!
   Tum mihi non ullo mors sit amara loco.                    20
Quam vereor, ne te contempto, Cynthia, busto
   abstrahat, heu, nostro pulvere iniquus amor,
cogat et invitam lacrimas siccare cadentis!
   Flectitur assiduis certa puella minis.
Quare, dum licet, inter nos laetemur amantes:            25
   non satis est ullo tempore longus amor.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Non ego nunc tristis vereor, mea Cynthia, Manis,
   nec moror extremo debita fata rogo;
sed ne forte tuo careat mihi funus amore,
   hic timor est ipsis durior exsequiis.

etc.



XX.

Hoc pro continuo te, Galle, monemus amore,
   (id tibi ne vacuo defluat ex animo)
saepe imprudenti fortuna occurrit amanti:
   crudelis Minyis dixerat Ascanius.
Est tibi non infra speciem, non nomine dispar,                 5
   Theiodamanteo proximus ardor Hylae:
huic tu, sive leges umbrosae flumina silvae,
   sive Aniena tuos tinxerit unda pedes,
sive Gigantea spatiabere litoris ora,
   sive ubicumque vago fluminis hospitio,                      10
Nympharum semper cupidas defende rapinas
   (non minor Ausoniis est amor Adryasin);
ne tibi sit duros montes et frigida saxa,
   Galle, neque expertos semper adire lacus:
quae miser ignotis error perpessus in oris                     15
   Herculis indomito fleverat Ascanio.
Namque ferunt olim Pagasae navalibus Argon
   egressam longe Phasidos isse viam,
et iam praeteritis labentem Athamantidos undis
   Mysorum scopulis applicuisse ratem.                         20
Hic manus heroum, placidis ut constitit oris,
   mollia composita litora fronde tegit.
At comes invicti iuvenis processerat ultra
   raram sepositi quaerere fontis aquam.
Hunc duo sectati fratres, Aquilonia proles,                    25
   hunc super et Zetes, hunc super et Calais,
oscula suspensis instabant carpere palmis,
   oscula et alterna ferre supina fuga.
Ille sub extrema pendens secluditur ala
   et volucres ramo summovet insidias.                        30
Iam Pandioniae cessit genus Orithyiae:
   a dolor! ibat Hylas, ibat Hamadryasin.
Hic erat Arganthi Pege sub vertice montis,
   grata domus Nymphis umida Thyniasin,
quam supra nullae pendebant debita curae                   35
    roscida desertis poma sub arboribus,
et circum irriguo surgebant lilia prato
   candida purpureis mixta papaveribus.
Quae modo decerpens tenero pueriliter ungui
   proposito florem praetulit officio,                              40
et modo formosis incumbens nescius undis
   errorem blandis tardat imaginibus.
Tandem haurire parat demissis flumina palmis
   innixus dextro plena trahens umero.
Cuius ut accensae Dryades candore puellae                  45
   miratae solitos destituere choros,
prolapsum leviter facili traxere liquore:
    tum sonitum rapto corpore fecit Hylas.
Cui procul Alcides iterat responsa, sed illi
   nomen ab extremis fontibus aura refert.                   50
His, o Galle, tuos monitus servabis amores,
   formosum Nymphis credere visus Hylan.


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Hoc pro continuo te, Galle, monemus amore,
   (id tibi ne vacuo defluat ex animo)
saepe_imprudenti fortuna_occurrit amanti:
   crudelis Minyis dixerat Ascanius.

etc.



XXI.

'Tu, qui consortem properas evadere casum,
   miles ab Etruscis saucius aggeribus,
quid nostro gemitu turgentia lumina torques?
   Pars ego sum vestrae proxima militiae.
Sic te servato possint gaudere parentes:                 5
   me soror Acca tuis sentiat e lacrimis,
Gallum, per medios ereptum Caesaris ensis
   effugere ignotas non potuisse manus;
et quaecumque super dispersa invenerit ossa
   montibus Etruscis, haec sciat esse mea.'             10


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

'Tu, qui consortem properas evadere casum,
   miles ab Etruscis saucius aggeribus,
quid nostro gemitu turgentia lumina torques?
   Pars ego sum vestrae proxima militiae.
etc.



XXII.

Qualis et unde genus, qui sint mihi, Tulle, Penates,
   quaeris pro nostra semper amicitia.
Si Perusina tibi patriae sunt nota sepulcra,
   Italiae duris funera temporibus,
cum Romana suos egit discordia civis -                        5
   sed mihi praecipue, pulvis Etrusca, dolor:
tu proiecta mei perpessa es membra propinqui,
   tu nullo miseri contegis ossa solo -
proxima supposito contingens Umbria campo
   me genuit terris fertilis uberibus.                            10


Werkvertaling:

...


Commentaar:

...


Metriek:

Qualis et unde genus, qui sint mihi, Tulle, Penates,
   quaeris pro nostra semper amicitia.
Si Perusina tibi patriae sunt nota sepulcra,
   Italiae duris funera temporibus,

etc.




Bibliografie

W.A. Camps: Propertius, Elegies, Book I, Cambridge 1961, First Paperback Edition 1977.
G.P. Goold: Propertius (Loeb Classical Library Edition), Revised Edition 1999.
[Goold geeft in zijn editie heel vaak de voorkeur aan coniecturen boven de overgeleverde tekst, in Kox' ogen te vaak.]